En RAW-fil registrerer det sensoren fanget opp før kameraet bruker hvitbalanse, kontrast, oppskarping, støyreduksjon og komprimering. Den bevarer mer omfang i begge ender, så strukturen i en hvit skjorte, som en JPEG ville vist som ren hvit, eller foldene i svart ull, som en JPEG ville begravd i skygge, fortsatt kan hentes fram i redigeringen. Hver kameraprodusent har sitt eget RAW-format; mange telefoner lagrer i det åpne DNG-formatet.
En RAW-fil er ikke et opplastingsformat. Nettlesere kan ikke vise den, og de få kanalene som tar imot en, konverterer den med sine egne standardinnstillinger, så utseendet ikke lenger er i selgerens hender. Telefoner overrasker her: et RAW-bilde hopper over telefonens vanlige behandling og ser flatere og mer støyete ut enn det vanlige bildet til det er redigert, noe som er forventet og ikke en feil.
RAW lønner seg for produkter som er vanskelige å eksponere eller fargegjengi: hvite og svarte varer, blanke flater, metall og stoffer der den nøyaktige nyansen betyr noe. For vanlige annonsebilder tatt i godt lys er en godt eksponert JPEG som regel nok. Der RAW brukes, blir RAW-filen arkivet, slik at en senere eksport i en annen størrelse eller et annet fargerom starter fra alle dataene og ikke fra en komprimert kopi.