1. Rene glass, åpne brillestenger
Fingeravtrykk og støv som øyet overser, fyller bildet i denne målestokken. Vask eller spray glassene, tørk dem med en mikrofiberklut, og hold fra da av innfatningen i broen og i endene av brillestengene. Se på neseputene og på sporet der hvert glass møter rammen sin, for det er der smuss samler seg på et brukt par.
Åpne begge brillestengene til hengslene stopper. En innfatning som hviler på stangendene og de nedre rammene, viser fronten rett på og sidene i perspektiv. Der et løst hengsel lar en stang svinge innover, holder en liten kule heftemasse under stangenden, ute av syne bak innfatningen, den åpen. Demoklistremerker tas av glassene; på et ubrukt par som selges med dem, er ett bilde med klistremerkene nok.
2. Bestem hva glassene speiler
Et glass viser det som står rett overfor det. Klare glass med antirefleksbehandling bærer en svak grønn eller lilla kopi av vinduet; mørke og speilende glass bærer hele rommet. Løsningen er å velge utsikten deres. Sett brillene på et bord med vinduet til den ene siden, og still et stort ark hvit kartong foran dem, like utenfor bildet. Glassene kaster nå tilbake en jevn, lys flate.
Mobilen er den siste refleksjonen som skal bort. Løft den litt og vinkle den ned, eller flytt den sidelengs og drei innfatningen noen grader, og se det mørke rektangelet drive mot rammen og av glasset. Noen fotografer klipper et hull til kameraet i et hvitt papirark og fotograferer gjennom det. En refleksjon som blir igjen, bør være formløs: et mykt lysbånd leses som glass, mens et vindu med en skikkelse i leses som en feil.
3. Forfra og i trekvartvinkel
For bildet forfra senker du mobilen til høyde med broen og holder den parallelt med fronten. Begge glassene skal se like store ut, med de øvre rammene i vater; hvis det ene glasset ser større ut, har mobilen drevet mot den siden. Dette bildet fastslår glassformen, broen og den samlede bredden.
Trekvartvinkelen dreier innfatningen omtrent en tredjedel til den ene siden, slik at den nærmeste brillestangen løper bakover i bildet, og hengselet og hjørnestykket kommer til syne. Det er det enkeltbildet som forteller mest om et par briller, og et fornuftig førstebilde. Gå bakover og zoom litt inn for begge visningene, for en mobil som holdes tett på, blåser opp det nærmeste glasset og bøyer overkanten.
4. Fra siden, hengsler og sammenlagte briller
Et ekte sidebilde ser langs fronten, som krymper til en tynn kant, mens én brillestang fyller bildet fra hengsel til ende. Det dokumenterer tykkelsen på stangen, bøyen på enden bak øret, hellingen på fronten og en eventuell metallkjerne som er synlig gjennom acetat. Fotografer siden som har logoen, og den andre siden også hvis de to er ulike.
Legg deretter brillene sammen. Sett ovenfra viser det sammenlagte paret hvor flatt det lukker seg og hvordan brillestengene krysser hverandre, noe som sier noe om hengslenes justering på en brukt innfatning. Et nærbilde av hvert hengsel med skruene i fokus, og et til av neseputene og armene deres, fullfører de små delene.
5. Glassfarge, gradering og speilbelegg
Glassfarge er vanskelig å bedømme over et mørkt bord. Støtt opp brillene slik at en hvit flate ligger bak glassene, og fargen vises slik den er når lys går gjennom den: grå, brun, grønn, rosa eller en gradering som toner ut nedover fra den øvre rammen. Ta dette bildet i dagslys og la hvitbalansen være i fred, for en automatisk oppvarming gjør grå glass brune.
Et speilbelegg vises ikke mot hvit kartong. La et speilende glass reflektere en ensfarget lys flate, slik at fargen på belegget er synlig, og legg til ett bilde i en svak vinkel der fargen skifter. Fotokromatiske glass, som mørkner i dagslys, kan vises i to bilder, innendørs og etter en kort stund ute. For brilleinnfatninger oppgir du i annonsen om glassene er demoglass eller slipt etter en brilleseddel; det kan ikke et bilde fortelle kjøperen.
6. Trykket på innsiden av brillestengene, og etuiet
Innsiden av brillestengene bærer innfatningens identitet: som regel navnet på den ene, og på den andre en modellkode, en fargekode og målene for glassbredde, brobredde og stanglengde. Legg det åpne paret med fronten ned på en klut, slik at innsiden av stengene vender opp, la lyset komme inn fra siden, og ta ett bilde av hver stang med hvert tegn leselig. Et merke etset i et hjørne av glasset eller støpt inn i en nesepute fortjener samme omhu.
På et brukt par legger du til nærbilder av riper i glassene, som du finner ved å vippe glasset til lyset stryker over det, av acetat som har blitt hvitt ved stangendene, og av avskallet lakk eller en bøyd putearm. Avslutt med etuiet, åpent, med brillene ved siden av og kluten, kortet eller esken som følger med. Behold hver fil slik mobilen lagret den; et skjermbilde av en kode på en stang er sjelden leselig.
Sjekkliste
- Glassene rengjort, brillestengene åpne til stopp
- Hvit kartong foran glassene, mobilen ute av refleksjonen
- Forfra i høyde med broen, deretter i trekvartvinkel
- Sidebilde, bilde av sammenlagte briller og nærbilder av hengsler
- Glassfarge mot hvitt, i dagslys
- Trykket på innsiden av stengene, riper i glassene og etuiet
Oppdatert 12. oktober 2026