Et samtykke registrerer hva personen på bildet har sagt ja til: hvilke bilder, til hvilke bruksområder, i hvilke medier, hvor lenge og i hvilke regioner. En venn som står modell for en jakke til en liten butikk, en kunde som sender et bilde med et produkt på, og en profesjonell modell booket gjennom et byrå trenger alle en klar avtale før bildet brukes kommersielt. Byråer leverer som regel sin egen kontrakt der de tillatte bruksområdene er skrevet ut.
Det er omfanget som skaper problemer. Et samtykke for et nettsted dekker kanskje ikke betalt reklame, trykk eller en annonse på en markedsplass; en tidsbegrenset booking kan utløpe mens bildene fortsatt er publisert; redigeringer som å plassere personen i en ny scene eller endre kroppen kan falle utenfor det som ble avtalt. Noen markedsplasser ber selgere om å ha modellens tillatelse før et ansikt vises på et produktbilde. Å oppbevare det signerte samtykket sammen med bildefilene gjør et senere spørsmål lett å besvare.
Generative verktøy reiser nye spørsmål. Et bilde av en virkelig person brukt som referanse, eller et ansikt overført til et generert bilde, viser fortsatt den personen, og tillatelsen bør nevne slike bruksområder uttrykkelig. En syntetisk modell involverer ingen virkelig person, men verktøyets vilkår for kommersiell bruk gjelder fortsatt. Kravene varierer mellom land og plattformer, så ordlyden i hvert samtykke er verdt å kontrollere mot den bruken som faktisk er planlagt.