Når det meste av ansiktet beskjæres bort, flyttes kundens oppmerksomhet til plaggets passform, stoff og konstruksjon, og plagget får mer av bildet. Når hvert bilde i en kolleksjon er kuttet ved samme linje, ser produktoversikten ut som én katalog, selv med ulike modeller. Et bilde uten et gjenkjennelig ansikt reiser også færre spørsmål om modellens tillatelse, som noen markedsplasser ber selgere om å ha.
Beskjæringslinjen velges per kategori og holdes deretter fast. For overdeler og jakker går den som regel fra like under nesen til øverst på lårene; for kjoler fra under nesen til under nederkanten; for bukser fra brystet til føttene. En beskjæring kutter aldri gjennom selve produktet, som en nederkant, en mansjett eller en veskestropp. Fotografer unngår også å kutte ved et ledd: et bilde som slutter akkurat ved håndleddet, kneet eller ankelen, ser feil ut, mens et kutt mellom leddene ikke gjør det.
Et beskåret frontbilde lages fra et bredere bilde, så kildebildet trenger plass rundt plagget og nok oppløsning til å forstørres. En kilde som er beskåret for tett, mister nederkanten, og en liten kilde blir myk når den beskjæres. Posituren betyr like mye: armer holdt ut fra kroppen holder plaggets forside synlig. Noen motemarkedsplasser beskriver sin egen beskjæring for den første modellvisningen og avviser ekstreme kutt, så linjen kontrolleres per kanal.