Det er den raskeste måten å fotografere klær på: ingen modell, ingen utstillingsdukke og lite gulvplass. En kleshenger viser lengden på en kjole, en kåpe eller en skjorte og hvordan stoffet faller under sin egen vekt, noe en flat lay ikke gjør. Plattformer for bruktsalg foreslår det ofte for selgere som ikke vil ha på seg plagget selv, og engroskataloger bruker det for store sortimenter som må fotograferes raskt.
Som ferdig bilde har det klare begrensninger. Et plagg på en kleshenger har ingen kropp: skuldrene tar formen til kleshengeren, strikk danner spisser ved skuldersømmene, midjen har ingen form, og bukser henger flate fra klyper. Kroken og veggen blir med i bildet. Motemarkedsplasser er ulike her, og flere utelukker bilder på kleshenger for voksenklær, mens de godtar dem for barneklær. Der det brukes, holder en enkel kleshenger, et dampet plagg og en sentrert krok bildet ryddig.
Som kildebilde er et bilde på kleshenger et vanlig utgangspunkt for et ghost mannequin-bilde eller et modellbilde. Det fyller den rollen når det viser hele plagget forfra, rett på, i jevnt lys, med krage, ermer og nederkant synlige. Det som skjules, kan ikke vises tro mot virkeligheten i resultatet: et erme gjemt bak kroppen, en linning klemt av en klype eller skuldre presset ut av form av en kleshenger som er for bred.